Dette fint dekorerte bronsebeslaget på bildet fra 800 tallet er et ti centimeter langt dragehode brukt som beslag for et drikkehorn. Da beslaget ble overlevert til NTNU Vitenskapsmuseet i 1901, var det fremdeles spor etter rester av hornet som beslaget hadde brukt å dekke. Beslaget var funnet i Varøya i Nærøy, men opplysninger utover dette om funnsted og hvem som leverte det, har vi dessverre ikke. Beslaget vurderes derfor som et enkeltfunn, men det er trolig at det kan ha kommet fra en grav som senere har blitt ødelagt. Drikkehorn er først og fremst funnet i kvinnegraver. Arkeolog Aina Margrethe Heen Pettersen mener at det kan ha en sammenheng med at det ofte var husfruen på gården som hadde ansvaret for servering av mat og drikke i husholda på den tida.

Drikkehorn er et relativt sjeldent funn i Norge og de aller fleste som er funnet stammer stort sett fra kvinnegraver, og er antatt å ha bli produsert på De britiske øyer. Det kan tyde på at munnbeslagene som er formet som dyrehoder, slik som dette, nærmere kan plasseres i Irland. Selv om en ikke vet hvordan hornet, kom seg over Nordsjøen og til Nærøy, setter ikke Pettersen beslaget i sammenheng med vikingetidens plyndringstokter. Drikkehorn ble gjerne ansett som passende alliansegaver mellom stormenn og høvdinger. Hun ser ikke bort fra at Varøya-hornet har en slik bakgrunn.

Opplysninger i de gamle nordiske kongesagaene tyder på at enkelte drikkehorn ble tillagt magiske egenskaper. De fikk også egne navn. Det fortelles blant annet om et horn som begynte å hyle hvis personen som drakk av det var i fare. Et annet horn kunne snakke og forutsi framtidige hendelser.

Gjenstanden er i dag å finne utstilt i Middelalderutstillinga på NTNU Vitenskapsmuseet.

This detailed decorated bronze-cover from the 800s, is a ten centimeters long dragonhead used as a cover for a drinking horn. When the cover was delivered to the museum in 1901, it still had traces of the horn it had used to cover. The cover was found in Varøya, Nærøy, but we do not have more information on where it was found or who found it. The cover are therefore considered as an isolated finding, but it is likely it originally stemmed from a grave that later has been destroyed. Drinking horns have primarily been found in women’s graves. Archeologist, Aina Margerthe Heen Pettersen thinks the reason for that, is that women often were in charge of serving food and drinks in the households at that time.

Drinking horns are relatively rare to find in Norway and most that are found, stems usually from women’s graves. The drinking horns are assumed to have been produced in the British Isles and it is likely that the covers shaped as animal-heads, such as this, stems more specifically from Ireland. Even though we do not know how the horn crossed the Northern Sea, Pettersen does not connect it to the pillaging performed by the Vikings. Drinking horns were often seen as gifts marking an alliance between prominent men and chiefs and it is not unlikely that the drinking horn found in Varøya could have been given as a gift.

Information in the old Nordic Kings’ Saga indicated that some drinking horns were given magical properties. They were also given names. The saga tell the story about one horn that began screaming when the person drinking of it was in danger. Another horn could speak and predict the future.

The artefact is today exhibited at the medieval exhibition in at the NTNU University Museum.

Vennligst krediter/Please credit: Foto/photo: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet