Brukerkommentar: Vidkun Quisling inspiserer norske frivillige i Germanske SS Norge på Slottsplassen i Oslo lørdag 3. juni 1944.

En reportasje i Aftenposten tirsdag 6. juni kommenterer arrangementet:

Mange innkalte har vært borte fra kone og barn i opptil to år, fordi unge slamper i byene unndrar seg arbeidsplikt.

Samfunnet kan ikke finne seg i at arbeidsfør ungdom driver dank, mens livsviktige virksomheter lider under mangel på arbeidskraft.

Ministerpresident Quisling appell til Germanske SS Norge under oppmarsjen på Slottsplassen

Etter tre ukers hard tjeneste i Holmestrand vendte Germanske SS Norge lørdag tilbake til Oslo. I bataljons styrke marsjerte de svartkledte kolonner i fullt feltmessig utstyr opp på Slottsplassen hvor det ble holdt en kort appell. En rekke framtredende representanter for tysk og norsk SS og politi hadde tatt plass foran Slottets midtportal for å overvære begivenheten. Fra tysk side såes sjefen for SS-Hauptamt, SS-Obergruppenführer und General der Waffen-SS, Berger (Gottlob Berger), SS-Obergruppenführer und General der Polizei Rediess (Wilhelm Redieß), Ministerialdirigent G. W. Müller (Georg Wilhelm Müller), Generalmajor Mackeldey (Lothar Mackeldey) og Leiter des Einsatsstabes, SS-Obergruppenführer Neumann (Hans-Hendrik Neumann) og en rekke andre ledende representanter. Fra norsk side såes ministrene Jonas Lie, Riisnæs (Sverre Riisnæs) og Fuglesang (Rolf Jørgen Fuglesang) og fylkesfører Astrup (Christian Astrup).

SS-bataljonen tok oppstilling med front mot Slottet med den svarte stormfane med de hvite SS-runer på høyre fløy. Samtlige var iført svart uniform med hvite distinksjoner, stålhjelm og lange, svarte støvler. Hvert av bataljonens tre kompanier var utstyrt med maskingeværer og maskinpistoler av siste modell. Minst annen hver mann i rekkene bar østfrontmedaljer eller andre militære hederstegn hom bevis for innsats i øst. Sjelden har Oslo sett en mer sammensveiset og disiplinert formasjon enn den som lørdag presenterte gevær på Slottsplassen. De harde, markerte ansiktene, det faste blikk og den stolte holdning gav preg av elite — av ansvarshevtsst ungdom om setter livet inn for sine idealer og aldri går på akkord.

Presis klokken 14 kommer Ministerpresidenten ut på plassen. Bataljonen presenterer gevær — kompanienes snorrette geleder stivner til. Sammen med SS-Obergruppenführer und General der Waffen-SS Berger inspiserer Ministerpresidenten kompaniene og retter så en kort appell til sine SS-menn.

Føreren innledet med å minne om den kampen som vårt slektledd no står midt oppe i og som truer med å legge hele vår sivilisasjon øde. Alle vet at de verdensmakter som kaster seg over Europa fra øst og fra vest har en generalnevner, nemlig den internasjonale jødedom. Mange slektledd har deltatt i den utviklingsprosessen som har foregått gjennom århundrer, men det er vår generasjon som har fått til oppgave å føre denne kampen i dens sluttfase. Vi må alle forstå at det er vår plikt med alle midler å sette oss imot det angrep som blir rettet mot oss ikke bare militært, men også åndelig og moralsk. Vi må sette all vår makt mot den faren som truer. Vi må med andre ord utvlikle og styrke vår egen rase og nasjon.

(...)